Festspillene i Bergen

Framsiden av festspillenes første program

Festspillene i Bergen sitt arkiv er innlemmet i det nasjonale registeret Norges Dokumentarv. Registeret ble presentert 8. februar 2012.

Salzburg var forbildet

Festspillene i Bergen ble initiert av operasangerinnen Fanny Elstad i 1951. Etter opptredener ved blant annet Festspillene i Salzburg like etter 2. verdenskrig, innså hun at en tilsvarende festival i Norge kunne være med å bygge broer og forbindelser mellom kunstnere og publikum i Europa som krigen hadde revet ned og umuliggjort.

Festspillene i Bergen ble etablert i 1953, og er i dag Nordens eldste og viktigste festival for klassisk musikk og teater. Festspillenes formål er å gjøre norsk kunst kjent for et bredere publikum og presentere utenlandske kunstnere for et norsk publikum. Forestillingene består hovedsakelig av konserter, teater, ballett- og opera, kunstutstillinger, folkloreforestillinger, og barnearrangementer.

Gjennom urfremførelser og nye produksjoner innen musikk, opera, dans og teater har festspillene etablert seg som et senter på den nordeuropeiske kunstscenen. Oppføringer av egne produksjoner demonstrerer at festivalen ikke bare er mottaker, men også en viktig bidragsyter i det internasjonale festivallandskapet.

Festspillene har en viktig ivaretagende funksjon og en stor arv å forvalte, både som tradisjonsbærer og fornyer. Dobbeltrollen som tradisjonsbærer og fornyer definerer festivalens kunstneriske oppdrag. Like viktig som det er å bevare tradisjonen og gi kulturarven videre til nye generasjoner, er det å problematisere det etablerte og gi rom for nye kunstneriske uttrykk. Festspillene skal vise kunsten og kulturens mangfold og stimulere til refleksjon.

Skildrer seksti års utvikling
Arkivet etter Festspillene i Bergen er et resultat av nærmere seksti års planlegging og gjennomføring av festivalen. Det tilnærmet komplette arkivet er ca. 135 hyllemeter og omfatter blant annet møtereferater, korrespondanse, program, avisutklipp og anselige mengder foto og lydopptak.

Daværende kronprins Harald på åpningsdagen en gang på 1970-tallet

Betydningen av materialet kan ikke overvurderes, da det reflekterer den kunstneriske, kulturpolitiske og organisasjonsmessige utviklingen som har funnet sted siden første festival i 1953. Dokumentasjonen som viser hvem som har vært i festspillenes styrende organer og administrasjon er både historisk, sosiologisk, politisk og økonomisk viktige elementer i forståelsen av vår nære kunst- og kulturhistorie.

Samlet gir festspillenes arkiv et verdifullt vitnesbyrd på utviklingen av norsk kunst- og kulturliv gjennom å belyse de store endringene Norge har vært igjennom fra gjenoppbyggingsperioden etter 2. verdenskrig og fram mot dagens moderne samfunn.

Åpningsforestilling på Torvallmenningen i 2002. Foto: Elever ved Gimle skole.

Neppe noe annet sted enn i dette omfattende arkivet kan man få en så veldokumentert og kontinuerlig framstilling av utviklingen til en festival som festspillene. Materialet er dermed et unikt stykke norsk kunst- og kulturhistorie, en umistelig kilde til beretningen om det bergenske og nasjonale kulturliv – og dets relasjoner til den øvrige verden.

I samarbeid med festspillene og Norsk Lydinstitutt arbeider LAB med en prosjekt knyttet til katalogisering, digitaliserings- og formidling av festspillenes historie.

Registeret Norges Dokumentarv finner du her.
Les artikkel i Bergens Tidende 8. februar 2012 her.
http://www.fib.no/