Ett av de nye medlemmene i ArkiVest i 2020 er Bergens Riksmålsforening. Foreningen ble stiftet i 1900, syv år før den nasjonale foreningen Riksmålsforbundet ble stiftet. Riksmålsforbundet ble stiftet som en sammenslutning av lokale riksmålsforeninger. Det organiserte riksmålsarbeidet går tilbake til 1899, og kom som svar på at landsmålsfolk organiserte seg for å gjøre landsmålet (nynorsk) til «einaste mål i landet».
På begynnelsen av 1900-tallet ble landsmålet hjulpet fram av storting og regjering, med en målsetning om å innføre landsmålet som eneste målform i Norge. Riksmålsforbundet gikk til kamp mot denne politikken, ledet an av Bjørnstjerne Bjørnson. Fra 1917 endret politikken seg mot en sammensmelting av riksmål og landsmål, kalt samnorsk. Fra 1951 skulle departementsorganet Norsk Språknemnd «fremja tilnærming mellom dei to skriftmåla på norsk folkemåls grunn». Det var stortingsflertall for denne politikken fram til 1971, og motstanden mot denne linjen var Riksmålsforbundets viktigste oppgave, særlig i periode fra slutten av 1940- til slutten av 1960-årene. Riksmålsforbundet sto sentralt i Foreldreaksjonen mot samnorsk, som ble en tverrpolitisk folkebevegelse med svært stor oppslutning, med god hjelp fra blant andre Arnulf Øverland og André Bjerke.
I Bergen engasjerte Riksmålsforeningen seg blant annet i forbindelse med forslaget om å endre byens navn til Bjørgvin og arrangerte 18. juni 1929 et protestmøte på Festplassen. Det møtte opp 25 000 tilhørere, og var det største folkemøte i byens historie. Foreningen tok også initiativ til opprettelse av restauranter som skulle være motvekt mot kaffistovene. Dikterstuene A/S ble stiftet i 1923, og spisestedene Holbergstuen og Wesselstuen åpnet i henholdsvis 1927 og 1956.
I 1972 ble samnorskpolitikken nedtonet og Norsk språknemd ble avløst av Norsk språkråd, hvor Riksmålsforbundet deltar. I Stortingsmelding 13 (1997-98) om målbruk i statstjenesten står det: «Den tilnærmingslinja mellom bokmål og nynorsk som tidlegare stod sentralt i offisiell norsk språkpolitikk, framstår i dag i praksis som mindre aktuell.» Men først i Stortingsmelding 48 (2002-2003) blir det fastslått at «det i offisiell språkpolitikk (er) sett punktum for tanken om å smelta dei to målformene saman til eitt norsk skriftspråk».
Riksmålsforbundet arbeider fortsatt for å bevare og dyrke riksmål som det tradisjonelle standardskriftspråket i Norge.
Med dette ønsker vi Bergen Riksmålsforening velkommen som medlem i ArkiVest.